Posten Norge kaster stein i glasshus

I et oppslag i Dagens næringsliv kan vi lese at Posten Norge AS beskylder Aftenposten for brudd på god forretningsskikk i konkurransen om distribusjon av uadressert reklame. Er det noen som har dårlig erfaring med egen praksis innen forretningsskikk, er det Posten Norge AS. Gamle monopolbedrifter liker å tviholde på sin dominerende markedsposisjon, og bruker alle virkemidler i gjennomføringen.

Ifølge Aftenposten har de svart på påstandene i brevet fra Mejdell, men har ikke offentliggjort brevet. Saken er imidlertid ikke avsluttet. Postens beskyldninger om dårlig forretningsskikk har bakgrunn i en utdeling Aftenposten står bak, hvor klistremerker og informasjon om resevasjon mot uadressert reklame har blitt distribuert til husstander i Aftenpostens nedslagsområde. Frihetsbloggen støtter Aftenpostens rett til å utføre en slik kampanje. Lignende kampanjer har tidligere blitt utført av miljøvernsorganisasjoner, og jeg kan ikke se at de skulle ha monopol på en slik utdeling. Aftenpostens motiv for utdelingen er vanskelig å bevise (med forbehold om at jeg ikke har sett informasjonen utsendt av Aftenposten), og har mest sannsynlig ikke avgjørende betydning.

For å vinne fram her, må Posten Norge først bevise at handlingen er bevisst for å skade Posten Norge i en konkurransesituasjon. Posten Norge har visst glemt i farten at de ikke er de eneste som formidler uadressert post, og at de det at de føler seg truffet, egentlig er et resultat av de er i en svært dominerende markedsposisjon. Aftenposten kan imidlertid også flagge miljøargument, eller et annet vikarierende argument, for kampanjen. Selv om hensikten skulle være å skade Posten Norge, er det uansett legitimt av Aftenposten å gjøre bruk av kreative metoder for å skaffe kunder. Ethvert markedsføringsfremstøt er potensielt skadelig for konkurrentene!

Så, tilbake til Posten Norge i glasshus: I 1997 utførte Posten Norge et fiendlig oppkjøp av reklamedistributøren Forbruker-Kontakt ("FK"). FK var ved tidspunktet Posten Norges største konkurrent, i et marked totalt dominert av Posten Norge. Oppkjøpet burde vært stanset av Konkurransetilsynet, men gikk besynderlig nok igjennom.

Forbruker-Kontakt sysselsatte 25 heltidsansatte og 2200 reklamebud, mange av disse skoleelever, funksjonshemmede og pensjonister.

I 2003 skjedde det som måtte skje: Posten besluttet å legge ned Forbruker-Kontakts virksomhet, og bedriftens ansvarsoppgaver ble uten videre gitt til Postens egne fast ansatte. Prosessen var skitten, og Posten ble anmeldt både for tyveri av datterselskapets PCer, og ble saksøkt i to runder av sine tidligere ansatte. De oppsagte budenes fagforeningsleder var av oppfatning at hele oppkjøpet hadde til intensjon å kvitte seg med en brysom konkurrent, og at selskapet ble kjørt i grøften bevisst i den hensikt. Uansett hensikt fikk Posten Norge en alvorlig skramme av hendelsen, og Posten Norges ledelse burde klokkelig kjenne sin besøkelsestid når det gjelder å omtale andre selskapers forretningsskikk!