Sensur i Sovjetstaten - Del I

Norge er med rette blitt omtalt som den siste Sovjetstat. Sensur forekommer på mange plan, og Helsedirektoratet er blant de verste. Blant ofrene for deres sensurregime er de som har uavhengig journalistikk som yrke og produsenter av alkoholholdige drikkevarer, og da i særdeleshet de innenfor Norges grenser. Faktisk er Norge verre enn det antatt verste kommunistregime man kan tenke seg, da selv Nord-Korea under visse forutsetninger tilater øl-reklame.

Drikkeglede.no måtte 1. august 2011 fjerne bilder av øl og vin i journaslistisk utformet omtale av produktene, med trusler om dagbøter på 25 000 kroner (blogginnlegg om saken). Vinmonopolet slipper billig unna samme sensurregimet. Saken skal imidlertid opp i markedsrådet 1. desember i år. Bryggeriforeningen, med Petter Nome i spissen, føler seg urettferdig behandlet, det er vanskelig å være uenig med ham!

Norsk bryggerinæring er under særlig press. Lønnsomheten i denne bransjen er sprikende, og de mindre aktørene er særlig rammet av reklameforbudet. Utenlandske brands, som Tuborg, Carlsberg og Heineken, har tilstrekkelig markedsføringsmuligheter gjennom utenlandske medier med tyngde i Norge, samt gjennom sponsing av utenlandske arrangement med visning i Norge. Helsedirektoratet har enda ikke oppnådd sensur av reklame på britiske og amerikanske TV-kanaler, og Liverpool kan fortsatt spille med Carlsberg-logoen på plass, uten sladd, på norske TV-skjermer. Norske brands, derimot, må leve på norske kjøpmenns goodwill for å få eksponert sine produkter for salg, og uten drahjelp fra markedsføring av noe slag (VGs sommer/juleøl-test er vel det nærmeste man kommer). Dette er konkurransevridende, og helt unødvendig.

Forleden dag ble kjendiskokk Eivind Hellstrøm pålagt å fjerne en video på youtube, angivelig fordi mystiske tall på slutten av videoen skulle referere til Hellstrøms nye vin, som lanseres disse dager. Videoen, som muligens var ment å være morsom (jeg knakk ikke akkurat sammen av latter, du kan forøvrig se den selv her), er lagt ut på nytt av nye youtubebrukere, og er utenfor kontroll både for Helsetilsynet og Hellstrøm, inntil videre. Hellstrøm kunne, og burde, egentlig ha flyttet hele virksomheten med markedsavdeling ut av landet og klørne til Helsedirektoratet, og heller styrt salg i Norge fra et NUF i Norge. Hellstrøms egen kommentar til saken: «Dette er ikke alkoholreklame. Man kan ikke knebles til å ikke snakke om mat- og drikkekultur. Dette synes jeg er latterlig.» Hellstrøm etterkommer likevel Helsedirektoratets ønske. Jeg er imidlertid helt enig med Hellstrøm. Hele saken kan leses på VG-nett.

EØS-avtalen kunne ha tvunget Norge i kne på området. Reservasjonsretten ble vurdert tatt i bruk: «Dette er et klassisk eksempel på at EØS-avtalen innfører politikk som ingen i Norge vil ha» (SVs Gina Barstad til E24.no), som om SV representerer det norske folks vilje. Et flertall bør uansett ikke ha muligheten til å kneble frie ytringer fra et mindretall, selv om de skulle være uenige i disse (jf grunnlovens § 100). Implenteringen av direktivet om audiovisuelle tjenester har imidlertid gitt regjeringen handlingsrom til å stoppe prosessen med oppmykning av reklameforbudet, og Norges ære som den siste Sovjetstat er opprettholdt for denne gang.